Økonomiplanprosessen 2019-2022

Kommuneloven (§44) pålegger kommunene å utarbeide og vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring.

Kommunestyret ble informert om den økonomiske situasjonen i kommunestyremøte 4. oktober 2018. I dette møtet ble også hovedtrekkene i økonomiplanen for 2018 - 2021 (gjeldende) presentert. På samme måte ble de største investeringsprosjektene vist. I tillegg fikk kommunestyret presentert foreløpige tall for økonomirapport per 31.08. som på dette tidspunkt var under utarbeidelse. Møter med enhetene startet i august samme år. Det har vært gjennomført møter med alle enheter. Noen enheter har hatt flere møter med rådmannen. I tillegg er det gjennomført mange møter om hvilke behov det er for investeringer i årene som kommer. Rådmannen viste i møte 4.10. til de utfordringer som ligger foran, bl.a. hvordan de store planlagte investeringene i kommunen vil utfordre kommunens økonomiske handlingsrom fremover. Rådmannen presenterte derfor hva som ligger inne i gjeldende økonomiplan av forventet netto driftsresultat i perioden 2018 - 2021.

Det er ikke gjennomført et dialogmøte i 2018 slik som ble gjort i 2017. Dialogmøtet i 2017 ga rådmannen i oppdrag å redusere driften slik at det blir rom for økte utgifter til avdrag og renter.

Statsbudsjettet ble lagt fram 8. oktober, og konsekvensen for Fræna kommune er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett.

Den største endringen i statsbudsjettet sammenliknet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen, er igjen (som i 2016 og 2017) knyttet til skatteinntektene for 2018. Det er nå anslått en skattevekst i 2018 på om lag 4 mrd. kroner. Denne skatteveksten ble gjort kjent allerede i august i år. Som i 2017 skyldes skatteveksten ekstraordinært store uttak av utbytter som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen.

Merskatteveksten gir økt økonomisk handlingsrom i 2018, men påvirker ikke handlingsrommet i 2019. Dette skyldes at regjeringen gjennom kommuneproposisjonen har signalisert nivået på inntektene i 2018. Inntektsnivået i 2019 endres således ikke som følge av merskatteveksten i 2018. Merskatteveksten i 2018 kan dermed ses på som en forskuttering av den veksten i frie inntekter som kommuneproposisjonen la opp til for 2019. Merskatteveksten i 2018 er en engangsinntekt som ikke vil kunne finansiere varige økninger i driftsutgiftene.

Regjeringens beregning av økt handlingsrom tar ikke hensyn til økningen av innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med kroner 50 000 utover deflatorveksten. Regjeringens forslag medfører reduserte inntekter for Fræna kommune. Dette er innarbeidet i det fremlagte budsjettforslag. For Fræna kommune vil dette utgjøre om lag en 0,8 mill. kroner. Andre generelle stattilskudd er derfor redusert med dette beløpet i forslaget til budsjett.

Vi kan dele opp budsjettrenten i følgende bestanddeler:

1. Norges Banks styringsrente
2. Nibor-påslaget, som er differensen mellom styringsrenten og 3mnd Nibor
3. Kredittmarginen, som er kapitalmarkedets påslag over 3 mnd Nibor
4. Andel fast rente

Kommunalbankens anbefaling er å bruke Norges Banks egne renteprognoser som et utgangspunkt. Som kredittmargin benytter vi Kommunalbankens marginpåslag for Nibor-lån. Rådmannen har valgt å benytte Kommunalbankens forslag til budsjettrenter for økonomiplanperioden.

Rådmannen har på denne bakgrunn lagt inn en budsjettrente i økonomiplanperioden slik:

2019: 2,0 %

2020: 2,4 %

2021: 2,9 %

2022: 2,8 %

Når det gjelder avdrag er det lagt inn minimumsavdrag i perioden - som tidligere. Det betyr at Fræna kommune betaler ikke noe ekstra i avdrag utover det som er lovpålagt.