Mål for de største sektorene i økonomiplanperioden 2019 - 2022

Opplæringsløpet starter i barnehagen, og her dannes grunnlaget for gode resultater i grunnskolen. Med dette som utgangspunkt vil vi i tiden fremover sette større fokus på barnehagens innhold. Samtidig blir det viktig å videreutvikle samarbeidet og samhandlingen mellom barnehage og skole.

Over flere år har barnehagene hatt utfordringer med å rekruttere pedagogiske personell. Regelverket gir mulighet til å dispensere fra kravet om pedagogdekning. Denne dispensasjonsordningen blir i stor grad benyttet både av de kommunale og de private barnehagene i kommunen. Samlet er det innvilget 25 dispensasjoner så langt i 2018, hvorav 9 av disse dispensasjonene er gitt til de kommunale barnehagene. Antallet dispensasjoner er for høyt. En har derfor satt inn tiltak som en på sikt forventer vil bidra til å gjøre de kommunale barnehagene mer attraktiv for pedagogisk personell. Underdekningen av pedagogisk personell er noe av årsaken til svake plasseringer på Kommunebarometeret.

Arbeidet med plan for barnehageområdet vil bli ferdigstilt i 2019. Planen inngår som en del av kommunens planstrategi. Nevnte plan vil bla. omhandle mål- og tiltaksbeskrivelser, behovet for barnehageplasser og økonomi. Eide kommune deltar også i dette planarbeidet.

Videre er en godt i gang med å utarbeide lokal rammeplan (2020 - 2025) for Hustadvika kommune sine barnehager. Planen vil bli ferdigstilt første halvdel av 2019.

Kommunestyret vedtok i 2016 Kvalitetsplan for Frænaskolen 2017 - 2020.

Visjonen er: Frænaskolen – Gjestfri, stolt og nytenkende.

Frænaskolen skal videreføre de historiske verdiene for folk i vår kommune. Frænaskolen skal oppfattes gjestfri og imøtekommende. Alle skal føle seg godt ivaretatt enten som elev, foresatt, ansatt eller besøkende. Uansett hvem vi er, eller hvordan vi er, skal Frænaskolen oppleves som en trygg «havn» for den enkelte.

Fræningen har all grunn til å være stolt av sin kommune og historie. Fræna skal i fremtiden videreutvikles av dagens elever. Da er en avhengig av at elevene tilegner seg kunnskap og kompetanse, og at de skaper sitt fremtidige hjem her i kommunen.

Fræningen trenger også stolthet for å være kreativ og nyskapende. Det skal være plass til alle i Frænaskolen uansett ferdigheter og kompetanse. Fræna trenger nyskapende innbyggere som skal forme arbeidsplasser og skape et godt oppvekstmiljø i fremtiden.

Mål

• Elevene i Frænaskolen skal ha et gjennomsnitt på 40 grunnskolepoeng eller høyere etter endt grunnskoleutdanning
• Elevene i Frænaskolen skal ha et gjennomsnitt på 50 på alle nasjonale prøver
• Innen 2020 skal PC-dekning være: 1 PC pr. elev på ungdomsskolen og mellomtrinnet, og 1 PC pr. 2 elever på barneskolen
• Andelen elever med spesialundervisning bør ikke være over 6 %
• Andelen elever som opplever mobbing skal være 0
• På spørsmål om trivsel i elevundersøkelsen, skal elevene i gjennomsnitt svare 4.5 eller bedre (skala 1-5 der 1 er lavest)
• Elevene skal ha god kunnskap om sin egen kommune og sin egen bygd
• Elevene skal ha god kompetanse i å ferdes på og ved sjøen

Resultatmålene og tiltakene evalueres årlig i forbindelse med behandling av Kvalitetsrapporten for grunnskolen, samt i årsrapporten for Fræna kommune.

Fræna kommune vil møte betydelige utfordringer innen helse-, sosial- og omsorgssektoren de kommende årene. Vi vil få et økt antall eldre og pleietrengende som etterspør kommunale helse- og omsorgstjenester, både i og utenfor institusjon. Samhandlingsreformen stiller større krav til kommunene, som skal overta mer av behandlingsoppgavene fra spesialisthelsetjenesten. Dette må gjenspeile seg i de rammeoverføringer kommunene får fra sentral myndighet, men det vil også bli helt nødvendig å se på geografisk struktur og organisering av tjenesten for en best mulig ressursutnyttelse. Kommunen må være forberedt på utviklingen gjennom godt planverktøy, kompetanseutvikling, god og effektiv tilrettelegging av tjenestetilbud og arbeidsplasser, samt være endringsvillige. I dette arbeidet er det viktig å satse på forebyggende tiltak og tiltak som bidrar til at alle mestrer sin hverdag. Kommunen må drive et aktiv boligsosialt arbeid, ha tydelige pasientforløp og jobbe mer strukturert og målrettet.

Vi ser allerede at kommunen får nye og mer krevende oppgaver. Ferdigbehandlede pasienter blir utskrevet tidligere, og de har ofte sammensatte diagnoser som stiller større krav til kompetanse hos våre ansatte. Både innenfor somatikk, rus og psykiatri har vi nå et krav om akutt døgnplass (KAD). Samtidig merker vi økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft innenfor disse tjenesteområdene. Kommunen er avhengig av å rekruttere og beholde sykepleiere, vernepleiere, fagarbeidere og andre med relevant fagkompetanse med spesialkompetanse. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner som grunnskolen, videregående og Høgskolen i Molde, vil være svært viktig både i rekrutteringsøyemed og for videre tjenesteutvikling.

For å imøtekomme kravene, satser Fræna kommune på å ta i bruk ny velferdsteknologi, og å utvikle hverdagsrehabilitering for å bedre våre brukeres mulighet for et lengre liv i eget hjem. Det settes derfor av betydelige midler til investering i velferdsteknologi gjennom felles satsing på området i regi av ROR. Velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er nødvendige satsingsområder om en skal makte å løse flere oppgaver innenfor gitte rammer -så vel bemanningsmessige som økonomiske.

Handlingsdel for PROF-tjenesten som skal følge retningen i PROF-planen 2014-2020 er utarbeidet for 2019. Handlingsdelen konkretiserer prioriterte tiltak en ser for seg som satsingsområder i tiden fremover, og vil være et nyttig verktøy både politisk og administrativt. Visjonen i PROF-planarbeidet er "Aktiv og ansvarlig i eget liv". Et av områdene rådmannen ser behov for å styrke, er tilrettelegging av dagaktivitetstilbud for demente. Høsten 2018 er konsulentfirmaet PwC innleid for å se på framtidens helse og omsorgstjeneste i Hustadvika kommune. Kommunen må i løpet av 2019 legge til rette for dagtilbud for demente, gjerne basert på de anbefalinger som framkommer i PwC rapporten.

I NAV skal det legges til rette for aktivitetsplikt og individuell jobbstøtte (IPS) hos sosialhjelpsmottakere. IPS er et program for personer med psykisk helse- eller rusutfordring, som trenger støtte til å skaffe og/eller beholde en jobb. NAV skal også gjennomføre et prosjekt som skal bidra til å utvikle individuelt tilpassede, helhetlige og samordnede tjenester på tvers av sektorer og etater. Prosjektet skal forebygge og bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon.

Enhet for helse og familie har fått betydelige øremerkede midler som skal gå til styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, dette blir videreført i 2019.

Fræna kommune er en vekstkommune hvor folketallet øker, og hvor industri og øvrig næringsliv har vekstpotensial. Dette er gledelig. Samtidig stiller det krav til kommunen om tilrettelagte tomteområder for boligbygging og god infrastruktur ellers om vi skal kunne møte denne veksten. Godt kommuneplanarbeid og effektiv saksbehandling er en grunnleggende forutsetning for å lykkes.

I økonomiplanen 2018 – 2021 er det lagt inn en betydelig satsing på tilrettelegging av nye arealer for boligbygging og næringsutvikling. Fortsatt befolkningsvekst er en nøkkelfaktor for å kunne møte de utfordringer kommunen møter bl.a. demografiske endringer (med flere eldre over 80 år).

Fræna kommune har de siste årene hatt fokus på utvikling av tomteareal i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel gir nødvendige føringer for framtidig utvikling.

Rådmannen arbeider videre med å få fortgang i utvikling av allerede vedtatte reguleringsplaner for tomteområder i kommunen. En krevende økonomisk situasjonen setter likevel klare grenser for handlingsrommet. Dette gjør det nødvendig at private utbyggere utvikler tomteområdene i større grad enn det en tidligere har sett i Fræna.

Kommunen er avhengig av å ha tilstrekkelig fagkompetanse for å imøtekomme krav og omfang i saksbehandling, krav til effektivitet, teknisk utførelse og sørvis.

Svak kommuneøkonomi gjennom mange år førte til at vedlikehold av kommunale bygg ble utsatt. Etter at kommunen kom ut av ROBEK-status, prioriterte en i 2016 og 2017 å foreta et betydelig vedlikeholdsløft.

Rådmannen ser fortsatt et tydelig behov for å avsette midler til vedlikehold av kommunale eiendommer, men i økonomiplanen blir det nødvendig å gå motsatt veg, og å redusere satsningen på dette området for å få budsjettet i balanse.

Næringsutvikling har vært markedsført som et av kommunens viktigste satsingsområder i mange tiår. Men selv om dette har vært verbalt uttrykt i kommuneplandokumenter og økonomiplaner, ble dette virksomt først da kommunen reelt sett investerte i og fysisk tilrettela næringsområder for ulike formål og behov. Holamyra Næringspark og Indre Harøy er gode eksempler på at klargjorte næringsareal utløser etableringer og utbygging.

Videre har det vært en sentral strategi i tilretteleggingsarbeidet å reindyrke områdene mest mulig. Her er igjen Holamyra et godt eksempel. Denne er i hovedsak forbeholdt storhandel. Handel skaper trafikk og utvikling. Denne strategien betinger at det også er tilrettelagt næringsområder som fanger opp andre typer næring; eks. industri, lager o.l. Derfor er det viktig å på plass Galten Industriområde for lager/industri i Malmefjorden. Videre er 1. byggetrinn i Holamyra Næringspark fullt, men all videre utbygging i Malmefjorden er satt på vent på grunn av kryssløsningen mot Fv. 64.

I arbeidet med å styrke kommunesenteret gjennom tettstedprogrammet er det tilsvarende viktig at vi legger til rette for et sentrumsnært storhandelsområde. Grunnkjøpet og regulering på Dalemyra Bransjesenter er på plass, så her satses det på byggemodning i 2019.

Harøysundområdet er en annen svært viktig satsing for å skape en næringsklynge innenfor fiskeri og maritim næring. Her nevnes Vikomar sine utviklingsplaner, O.Skarsbø og Romsdalsfisk/Salmon Evolution sine planer om et gigantisk landbasert oppdrettsanlegg, Fræna videregående skole sin base for naturbruk, fiske og fangst og til slutt Hustadvika Biokraftverk sine planer på Klubben Inger Hildur Industriområde. Det bør utarbeides reguleringsplan for videreføring av industriområdet på Indre Harøy i.h.t. arealdelen i kommuneplanen.