Kort om utfordringer, trender og utvikling

Folketallet i Fræna kommune er 9790 innbyggere per 1. oktober 2017 (tall fra SSB).

Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester. Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør, og ved at de flytter inn og ut av kommunen. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av kommunen, får vi det vi kaller en nettoinnvandring . Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten.

Befolkningen i Fræna kommune har økt jevnt siden 1950-tallet. Positivt fødselsoverskudd og tilflytting har økt Fræna kommune sin befolkning de fleste år. De årene det har vært befolkningsnedgang skyldes det negativ nettoinnflytting, altså at det er flere som flytter fra kommunen enn som flytter til kommunen.

Tall per 1.januar hvert år

Årene mellom 2000 og 2005 var en perioden med stagnasjon i befolkningsutviklingen, innbyggertallet lå jevnt på omtrent 9000. Fra 2005 til 2010 økte innbyggertallet med over 300 innbyggere (3,8 prosent). Folketallet hadde en liten nedgang fra 2010 til 2011 (42 færre innbyggere), før en skikkelig vekst satt i gang og fortsatte frem til 2015. Fra 2011 til 2015 økte innbyggertallet med 462 innbyggere (5 prosent). I løpet av 2015 ble det 70 færre innbyggere. Folketallsveksten så langt i 2017 viser vekst både i fødselsoverskuddet og i nettoinnflyttingen, og tall per 1. oktober 2017 viser at vi tatt igjen befolkningsnedgangen fra 2015.

Folketallspyramiden (utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune) illustrerer utviklingen fra 2000 og frem til i dag i de ulike aldersgruppene, fordelt på kjønn. I tillegg viser den forventet utvikling i de samme aldersgruppene frem til 2030.

I 2015 ble folketallet i Fræna kommune redusert med 70 personer. Dette året snudde trenden en har sett de fire foregående årene med høy befolkningsvekst. I 2016 økte befolkningen igjen med 24 personer, og så langt i 2017 har befolkningen økt med 49 personer. Med utgangspunkt i tall fra 1. oktober 2017 har vi nå tatt igjen befolkningsnedgangen i 2015. Sannsynligvis vil folketilveksten i Fræna være moderat de nærmeste årene, og det kan drøye noen år før innbyggertallet passerer 10 000.

SSB med et utgangspunkt i middels fruktbarhet, levealder, innenlandsflytting og innvandring forventer at befolkningen i Fræna vil nå 10 596 innbyggere i 2030, og 11 137 innbyggere i 2040.

Folketall på grunnkretsnivå viser tydelig hvor folk bor i kommunen, og hvordan utviklingen fra 2007 til 2017 har vært. Fargene på kartet referer til nedgang eller vekst fra perioden 2012 til 2017.

Sør i Fræna er det grunnkretsene Hoem og Helset som kan vise til vekst - Hoem med en ny innbygger fra 2012 til 2017 og Helset med hele 121 nye innbyggere i samme periode. Dette kan sees i sammenheng med boligutbyggingen på Jendem. Valle og Sande har nedgang i folketallet (13 og 19 færre innbyggere). Samme negative tendens ser vi i perioden fra 2007 til 2012.

På Sylte og på Kolberg er det nedgang i folketallet i perioden fra 2012 til 2017 (28 og 9 færre innbyggere), mens det er vekst i Malme grunnkrets (40 nye innbyggere). Til sammen har folketallet her økt med nesten 100 innbyggere de siste 10 årene.

I tiårs-perioden fra 2007 til 2017 har det vært vekst i grunnkretsene Eidem (71 nye innbyggere) , Haukås (181 nye innbyggere) og Myrbostad (201 nye innbyggere). Eidem har en bedre vekst de siste fem årene, mens Haukås og Myrbostad hadde størst vekst i perioden 2007 til 2012. Veksten i Elnesvågen henger sammen med boligbyggingen i området, der felt i Dalelia og på Eidem er blitt bygd ut.

Stavik og Løset kan også vise til vekst i folketallet i hele tiårs-perioden. Stavik hadde liten vekst i perioden 2007 til 2012 (9), og en sterkere vekst de siste fem årene (37). Løset hadde en veldig sterk vekst fra 2007 til 2012 (127), mens veksten de påfølgende fem årene flatet noe ut (13). Boligbyggingen på Tornes er endel av dette bildet.

I grunnkretsene Gule, Bergset og Sunde er det nedgang i folketallet i siste tiårs-periode. For Sunde og for Bergset har utviklingen artet seg litt forskjellig. Sunde opplevde stor nedgang fra 2007 til 2012 (42 færre innbyggere), og bare 4 færre innbyggere de siste fem årene. For Bergset var det ingen endring i folketallet fra 2007 til 2012, mens det ble 15 færre innbyggere i løpet av de siste fem årene. I Gule grunnkrets var nedgangen størst (20 færre innbyggere) i perioden 2007 til 2017, men det var bare to færre innbyggere de siste fem årene. Vestad grunnkrets grunnkrets hadde vekst i folketallet (10) fra 2007 til 2012, men to færre innbyggere de siste fem årene. I Bud har det vært folkevekst i hele tiårs-perioden, med 50 nye innbyggere siden 2007.

Vikan, Male og Skarset har hatt nedgang i folketallet det siste tiåret, på henholdsvis 15, 16 og 30 færre innbyggere. Vikan hadde en positiv befolkningsutvikling fra 2007 til 2012, men stor nedgang de siste fem årene. Hustad grunnkrets har hatt folkevekst i hele tiårs-perioden, med 29 nye innbyggere siden 2007.

Grunnkretsene Vassenden og Skotten har hatt negativ befolkningsutvikling det siste tiåret, men henholdsvis 26 og 50 færre innbyggere. Farstad grunnkrets har fått 18 nye innbyggere samme periode.

Det har vært bygd ut kommunale felt både i Bud, på Hustad og på Farstad i denne tiårs-perioden, og dette er med å forklarer befolkningsveksten i disse grunnkretsene.

Tilrettelegging for boligbygging må sees i sammenheng med veksten i kommunen og forventning om framtidige behov. Tilretteleggingen for boligbygging må skje i attraktive tomteområder, det gjelder for både utbyggere som skal bygge boliger for salg eller utleie, og for private som skal bygge egen bolig.

Fræna kommune ønsker å tilby ulike tomter. Tidligere har det vært et svært spredt og variert boligmønster. Det er en klar utvikling i retning av mer konsentrert boligbygging.

Utbyggingsmønster og transportsystem bør bli sett i sammenheng slik at en kan legge til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport med korte avstander i forhold til daglige gjøremål som skole, barnehage, butikk og fritidsaktiviteter.

Endret livstil og boligpreferanser gjennom livet for innbyggerne våre, gjør at Fræna trenger et variert boligtilbud. Ungdom vil gjerne har en rimelig bolig, unge barnefamilier ønsker seg ofte enebolig, de unge eldre ønsker leilighet sentralt, mens tilflyttere har varierende boligpreferanser når de flytter til kommunen. Ofte er det slik i norske distriktskommuner at det er for lite boliger i ulike prisklasser, de er for ensidige, dvs. nesten bare eneboliger, og utleiemarkedet er begrenset. Bolig og boligkarriere er også en særdeles viktig faktor for den enkeltes økonomi.

Dersom vi mangler et differensiert boligtilbud vil det være utfordrende å beholde innbyggerne som vi har, eller legge til rette for nye tilflyttere. Derfor er det viktig å legge til rette for ulike typer boliger i forhold til de ulike typer husholdninger vi har i kommunen.

I 2016 var aleneboende det mest vanlige husholdet. Statistikken viser en økning fra 2005 med mer enn 200 husholdninger, fra ca 1 100 til 1 300 husholdninger. I denne gruppen er det både unge og eldre mennesker som bor alene. Denne økningen kan tilsi at kommunen i større grad bør legge til rette for ulike leiligheter i konsentrerte felt. Dette gjelder i alle grendekretsene, men spesielt i Elnesvågen sentrum der det begynner å bli mindre areal tilgjengelig for store boligfelt. Dersom en legger til rette for lettstelte leiligheter i tettstedssentrene i kommunen, kan vi forvente en frigjøring av eneboliger i markedet.

Når det gjelder husholdninger av typen familie med foreldre og barn under 18 år, og denne gruppen er stabil. Det er omtrent 1 100 slike husholdninger i Fræna. Husholdninger med par uten hjemmeboende barn øker mye, og er etter hvert en ganske stor gruppe (ca. 1000 husholdninger).

Det er overveldende flertall av eneboliger i Fræna kommune. I 2016 var det registrert mer enn 3 500. Det er rundt 400 tomannsboliger og 300 rekkehus, kjedehus eller andre småhus. Over 80 prosent er selveiere, mens resten er leietaker eller andelseier. Det er gjennomsnittlig 2,33 beboere per husholdning. Det er 639 hytter registrert i kommunen, og 21,4 prosent av bosatte i Fræna bor på en landbrukseiendom.

Etter mange år med sterk vekst er befolkningsutviklingen i Fræna i ferd med å stoppe opp. Dette sammenfaller med utviklingen i Møre og Romsdal fylke. For å unngå stagnasjon i befolkningsutviklingen er det viktig å se sammenhengen med et godt næringsliv og en attraktiv kommune. Det er vanskelig å se for seg en kommune med nødvendig vekstkraft uten et næringsliv som vokser og som etterspør arbeidskraft.

Av de store bedriftene i Fræna kan det nevnes Vikomar, Doosan Infracore Norway, Omya Hustadmarmor, Tine meieriet, ATK - Hustad fengsel, Ja-tak, Dale Malo og storhandelsenteret i Malmefjorden med blant andre Nerland Auto og Juro Caravan.

I følge tall per 4. kvartal 2016 har Fræna kommune 3409 sysselsette personer, en nedgang i sysselsettingen fra 2015 til 2016. Den samme tendensen gjelder for Møre og Romsdal fylke (nedgang på -0,7 prosent), mens det er vekst på 0,2 prosent for hele landet samlet.

Eide kommune har hatt vekst i samme periode, sammen med Aukra kommune. Kommunene Molde, Midsund, Rauma, Nesset og Gjemnes har hatt nedgang i sysselsettingen sin fra 2015 til 2016.

Fræna kommune har en arbeidsplassdekning på under 70 prosent, dette tilsvarer en underdekning på 1504 arbeidsplasser. Eide kommune sin arbeidsplassdekning er på 72 prosent, dette tilsvarer en underdekning på 482 arbeidsplasser. Molde kommune har en arbeidsplassdekning på over 123 prosent, som tilsvarer en overdekning på 3125 arbeidsplasser.

Det er 2300 personer som pendler ut av Fræna kommune (tall fra 4. kvartal 2016), dette tilsvarer 46,8 prosent av bosette arbeidstakere. 1510 av disse pendler til Molde kommune, mens 131 pendler til Eide kommune og 121 til Aukra kommune.

Alle illustrasjoner som er med i dette kapittelet er utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune.

Link til kommunestatistikk for Fræna kommune