Skatteprosent og lånegjeld
Skatteprosent
Gjennomsnittlig skatteprosent i Fræna kommune er på 82,5 % hittil i år (per 09/2017) sett i forhold til landsgjennomsnittet (jfr. opplysninger fra Finansdepartementet). Etter skatteutjevning utgjør skatteinngangen i Fræna kommune hittil i 2017 94,4 % av landsgjennomsnittet.
Lånegjeld
Utvikling av lånegjeld i perioden
Gjeld (hele tusen) | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
---|---|---|---|---|
Gjeld 1.1. | 719 746 | 724 476 | 822 492 | 935 844 |
Nytt lån | 28 026 | 123 240 | 142 250 | 119 000 |
Avdrag | -23 296 | -25 224 | -28 898 | -32 508 |
Gjeld 31.12. | 724 476 | 822 492 | 935 844 | 1 022 336 |
Fræna kommunes lånegjeld vil utgjøre 719 mill. kroner per 31.12.2017 (678 millioner kroner per 31.12.2016). Netto lånegjeld (lånegjeld korrigert for ubrukte midler og utlån) utgjør 590 mill. kroner i 2016. Dette tilsvarer 75 % av brutto driftsinntekter. I Møre og Romsdal er snittet for alle kommuner på 97 % i 2015. I økonomiplanen vil gjelden øke betydelig den neste perioden. Fræna kommunes lånegjeld vil ved utgangen av 2021 utgjøre om lag 1 025 mill. kroner. Det gir grunn til bekymring, og fordrer stram økonomistyring i årene framover. Hvis alle planer blir gjennomført, må det etter hvert kuttes betydelig i enhetenes rammer. Rådmannen mener denne prosessen er startet med tildels store kutt i økonomiplanperioden. Rådmannen ser for seg at det blir en utfordrende oppgave fremover å finne muligheter for kutt.
Rådmannen finner det ikke naturlig å sette et mål for gjeldsnivå for kommunen på lang sikt. Forutsetningene for å øke gjelden bør imidlertid være at økte utgifter til finansiering er dekt inn på de årlige budsjettene, og at investeringen er økonomisk forsvarlig og bidrar til å redusere kommunens driftsutgifter.
Strategiske investeringer bør i prinsippet alltid medvirke til at kommunens driftskostnader reduseres og/eller at kvaliteten på tjenestene forbedres. Det er ikke tilfelle i den fremlagte økonomiplan.