Sentrale økonomiske føringer i statsbudsjettet

Sentrale økonomiske føringer i statsbudsjettet

For kommuneopplegget i 2018 er det lagt opp til en realvekst i frie inntekter på snaue kr 3,6 mrd. Priskompensasjon fra 2017 til 2018 kommer i tillegg. Det er lagt inn flere føringer på beløpet på kr 3,6 mrd. kroner:

i) Endringer i befolkningssammensetningen gir kommunesektoren utfordringer som medfører merutgifter. Kr 2,2 mrd. skal finansieres innenfor veksten i frie inntekter.

ii) Overslag viser at økningen i kommunene sine samlede pensjonskostnader er om lag kr 300 mill. i 2017. Disse kostnadene må dekkes av veksten i de frie inntektene.

iii) I tillegg kommer satsninger på tiltak som er finansiert fra veksten i frie inntekter på i alt kr 700 mill. kroner:

  1. kr 200 mill. skal gå til tidlig innsats i barnehage og skole
  2. kr 300 mill. skal gå til økt satsing innenfor rusomsorg
  3. kr 200 mill. skal gå til forebyggende tiltak, jf. den nye barnevernsreformen

Dette innebær at handlingsrommet for kommunene er på om lag kr 400 mill. innenfor det samla beløpet fra veksten i fri inntekter.

Regjeringen anslår lønns- og prisveksten (kommunal deflator) til 2,6 % fra 2017 til 2018.

"Nytt" inntektssystem for kommunene ble iverksatt fra 2017, i samsvar med de prinsipper som ble vedtatt i kommuneproposisjonen. Dette betyr:

  • endringer i kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen basert på nye statistiske analyser – det er flere år siden disse ble endret
  • årlig re-vekting av delkostnadsnøklenes andel av hovedkostnadsnøkkelen basert på sist avlagte regnskap
  • innføring av et strukturkriterium for å gradere basistilskuddet
  • omlegging av regionalpolitiske tilskudd med større vekt på innbyggertall og mindre vekt på per kommune. I tillegg vil distriktsindeks også få betydning for småkommunetillegg

Fræna kommune tapte om lag 5 mill. kroner i året på nye kostnadsnøkler fra og med 2017. Dette tapet i inntekt blir ikke refundert gjennom andre tilskudd. Rådmannen mener derfor Fræna kommune må videreføre arbeidet i 2017 for å tilpasse virksomheten i Fræna kommune til nye rammer. Det betyr i klartekst at rammene må vurderes på nytt, og det må gjennomføres kutt tilsvarende reduserte tilskudd. I 2017 var et generelt kutt på 0,5 % i deflatoren en start på dette arbeidet.0,5 % kutt utgjør om lag 2,5 mill. kroner. I 2018 foreslår rådmannen et nytt kutt på 0,5 % av samlede lønnsutgifter i kommunen. Dette utgjør 2,3 mill. kroner. Gjennom disse kuttene har rammene blitt justert ned for å ivareta endringen som følge av en samlet vurdering av nivået på overføringene. Nye kostnadsnøkler er en del av dette bildet. Årsaken til at lønnsutgiftene er grunnlaget for reduksjonen i ramme, er at tilskudd til andre og andre utgifter som ligger fast da ikke blir berørt. Det er egne lønnsutgifter som utgjør den største kostnaden.

Kostnadsnøkkelen (Fræna kommunes beregnede utgiftsbehov i forhold til snittet i Norge) blir i 2018 på 1,0453. Det betyr at Fræna kommune får tilført 4,53 % ekstra for å kompensere for særskilte forhold som demografi, avstander og lignende. I 2017 var kostnadsnøkkelen på 1,0373.

Den nominelle veksten i skatteinntekter for kommunene fra 2017 til 2018, er forventet å bli om lag 2,4 prosent. Anslaget på skatteinntektene for kommunene for 2017 bygger blant anna på forutsetninger om en sysselsettings- og lønnsvekst på henholdsvis 1,1 og 3 prosent.

Skatteprosenten (skattøren - den prosenten du betaler inn til kommunen der du bor) i kommunene vil for 2018 være 11,8, og er dermed uforandret fra 2017.

For kommunene sine samlede inntekter vil skattedelen være 40 prosent også for 2017 og 2018.

Kommunal deflator er en indeks for beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter. Lønnsvekst og prisvekst på kjøp av varer og tjenester ligg til grunn for deflatoren. For beregning av realvekst i kommunesektoren blir det lagt til grunn en vekst i deflatoren på 2,6 prosent for 2018. Overslag på lønnsveksten inngår med 3,0 prosent, og teller nær 2/3 av den samlede deflatoren, mens forventet prisvekst på varer og tjenester inngår med 1,9 prosent. Deflatoren blir benyttet til prisjustering av statlige rammetilskudd og øremerkede tilskudd i statsbudsjettet.

Deflatoren for 2017 (dette regnskapsåret) blir nå anslått til 2,3 prosent, der lønnsveksten inngår med 2,4 prosent. Dette er i samsvar med anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Kommuner som ikke får storbytilskudd, får tildelt regionsentertilskudd når det blir fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen, og kommunen etter sammenslåinga har mer enn 9000 innbyggere. Fordelingen av tilskuddet ble gjennomført våren 2017. Nasjonalt blir tilskuddsramma kr 100 mill. for 2017 (halvårsvirkning), og kr 200 mill. for 2018. Tilskuddet blir fordelt med en sats på 40 prosent per innbygger, og en sats på 60 prosent per sammenslåing. Fræna kommune fikk et regionssentertilskudd i 2017 på 1,49 mill. kroner. I 2018 og i 2019 vil kommunen få et tilskudd på om lag 3 mill. kroner. Dette tilskuddet er lagt inn i budsjettet til Fræna kommune for 2018 og 2019. Tilskuddet foreslås overført til et disposisjonsfond, og bruk av dette fondet blir foreslått vedtatt gjennom egen sak til kommunestyret. Til orientering vil Eide kommune motta 1,0 mill. kroner i henholdsvis 2018 og 2019 i regionsentertilskudd, men her vil faktisk tilskuddet bli redusert som følge av samordning med andre tilskudd. KS har reagert kraftig på denne justeringen for Eide og andre kommuner i samme situasjon.

Vedlikeholdstilskuddet som hadde som formål å bidra til økt aktivitet på Sør- og Vestlandet for kommuner som var særlig rammet av nedgangen i petroleumsrelaterte næringer, blir ikke videreført i 2018.

Det har også i 2017 kommet 1 mill. kroner i støtte til en prosjektlederstilling. Pengene blir overført Fræna kommune. Det vil i 2018 og 2019 komme samme beløp overført fra staten til Eide og Fræna kommuner. Støtte til prosjektlederstillingen blir overført fellesnemnda sitt budsjett når den kommer.

Tilskudd til ressurskrevende tjenester innebærer toppfinansiering av særlig store utgifter for tjenester til den enkelte bruker. Personer som er eldre enn 67 år er ikke omfattet av ordningen. Innslagspunktet for å få kompensasjon blir økt per bruker med kr 78 000 til kr 1,235 mill. for netto utgifter fra 2016 til 2017. Dermed vil innslagspunktet øke med kr 50 000 ut over prisjustering. For 2018 blir kompensasjonsgraden videreført, det vil si 80 prosent av netto utgifter som ligg over innslagspunktet. Dette gir et tap i inntekter for Fræna kommune på ca. 1 mill. kroner i 2018. Dette er innarbeidet i budsjettforslaget. Foreslåtte innsparinger må også være med å dekke dette tapet.

Rammetilskuddet og skatteinntekter

For Fræna kommune utgjør frie inntekter i 2017 531 mill. kroner. Kommunen vil i 2018 få 9,5 mill. kroner i tillegg ifølge statsbudsjettet. Dette utgjør en økning på 1,8 % i nominell vekst. Snittet i fylket er på 2,1 %. Økningen skal dekke demografiske endringer, økte pensjonskostnader og forventet og lønns- og prisstigning.

Det betyr at frie inntekter ikke holder tritt med pris og lønnstigning i perioden. Noe av dette hentes inn på grunn av at den store økningen i skatteinntekter fra 2017 blir med inn i det nye året.

I tillegg vil nye kostnadsnøkler i inntektssystemet, reduserte refusjoner ressurskrevende brukere og økte pensjonsutgifter påvirke kommunens handlefrihet.


Disposisjonsfondet - 2016 - 2021

Disposisjonsfondet - 2016 - 2021
Disposisjonsfondet (hele tusen) 2016 2017 2018 2019 2020 2021
Saldo 1.1. 22 581 52 288 63 608 63 608 63 608 63 608
Tilførsel - budsjett 29 707 11 320 - -4 833
Forventet saldo 31.12. 52 288 63 608 63 608 63 608 63 608 58 775
Denne tabellen viser forventet utvikling i disposisjonsfondet i økonomiplanperioden.

Rådmannen foreslår å tilføre enhetene en rammeøkning på 2,6 % for 2018 men samtidig å trekke 0,5 % av lønnsutgiftene på enhetene. Dette er et av mange tiltak for å redusere utgiftene.

Dette betyr at det ligger et generelt krav om effektivisering på 0,5 % i forslaget til budsjett. Dette er ikke tilstrekkelig for å tilpasse seg reduserte inntekter og økning i utgiftene, og rådmannen har derfor foreslått flere andre tiltak for å komme i balanse. Noen enheter må bidra betydelig i økonomiplanperioden. Dette arbeidet må fortsette i 2019, 2020 og 2021.

Regionsentertilskuddet ligger inne i rammene fra staten med 2,9 mill. kroner. Dette beløpet er i budsjettet foreslått overført til fond.

Kommunestyret i Fræna har tidligere vedtatt at det skal budsjetteres med et netto driftsresultat på minimum 2,0 %, og at disposisjonsfondet skal tilsvare minimum 5 % av kommunens driftsinntekter.

I kommunestyrets vedtak 14.12.2017 ble det nå bestemt at netto driftsresultat fra 2018 og videre bør ligge på KS sin anbefaling om 1,75 %, jfr. punkt 16.

I forslaget til budsjett for 2018 som nå fremmes til politisk behandling, oppnås det bare et budsjettert netto driftsresultat på 1,13 %. For 2017 er det forventet et resultat på 4,47 %. I resten av økonomiplanperioden er netto driftsresultat negativt. Rådmannen ser alvorlig på denne situasjonen.