Mål for de største sektorene i økonomiplanperioden 2018-2021

Opplæringsløpet starter i barnehagen, og her dannes grunnlaget for gode resultater i grunnskolen. Med dette som utgangspunkt vil vi i tiden fremover sette større fokus på barnehagens innhold. Samtidig blir det viktig å videreutvikle samarbeidet og samhandlingen mellom barnehage og skole.

Over flere år har barnehagene hatt utfordringer med å rekruttere pedagogiske ledere. En må derfor ha målrettede tiltak som bidrar til å gjøre de kommunale barnehagene mer attraktiv for pedagogisk personale. I dag er det kun 53% av pedagogiske ledere med pedagogisk utdanning. Fræna kommune bør jobbe for at denne andelen blir 100 %. Det er også få øvrige ansatte med pedagogisk utdanning. Samlet sett er dette noe av årsaken til svake plasseringer på Kommunebarometeret.

Arbeidet med plan for barnehageområdet er godt i gang. Planen vil inngå som en del av kommunens planstrategi. Nevnte plan vil bla. omhandle mål- og tiltaksbeskrivelser, behovet for barnehageplasser og økonomi.

Kommunestyret vedtok i 2016 Kvalitetsplan for Frænaskolen 2017 - 2020.

Visjonen er: Frænaskolen – Gjestfri, stolt og nytenkende.

Frænaskolen skal videreføre de historiske verdiene for folk i vår kommune. Frænaskolen skal oppfattes gjestfri og imøtekommende. Alle skal føle seg godt ivaretatt enten som elev, foresatt, ansatt eller besøkende. Uansett hvem vi er, eller hvordan vi er, skal Frænaskolen oppleves som en trygg «havn» for den enkelte.

Fræningen har all grunn til å være stolt av sin kommune og historie. Fræna skal i fremtiden videreutvikles av dagens elever. Da er en avhengig av at elevene tilegner seg kunnskap og kompetanse, og at de skaper sitt fremtidige hjem her i kommunen.

Fræningen trenger også stolthet for å være kreativ og nyskapende. Det skal være plass til alle i Frænaskolen uansett ferdigheter og kompetanse. Fræna trenger nyskapende innbyggere som skal forme arbeidsplasser og skape et godt oppvekstmiljø i fremtiden.

Mål

• Elevene i Frænaskolen skal ha et gjennomsnitt på 40 grunnskolepoeng eller høyere etter endt grunnskoleutdanning
• Elevene i Frænaskolen skal ha et gjennomsnitt på 50 på alle nasjonale prøver
• Innen 2020 skal PC-dekning være: 1 PC pr. elev på ungdomsskolen og mellomtrinnet, og 1 PC pr. 2 elever på barneskolen
• Andelen elever med spesialundervisning bør ikke være over 6 %
• Andelen elever som opplever mobbing skal være 0
• På spørsmål om trivsel i elevundersøkelsen, skal elevene i gjennomsnitt svare 4.5 eller bedre (skala 1-5 der 1 er lavest)
• Elevene skal ha god kunnskap om sin egen kommune og sin egen bygd
• Elevene skal ha god kompetanse i å ferdes på og ved sjøen

Resultatmålene og tiltakene evalueres årlig i forbindelse med behandling av Kvalitetsrapporten for grunnskolen, samt i årsrapporten for Fræna kommune.

Fræna kommune vil, som mange andre norske kommuner, møte betydelige utfordringer innen pleie- og omsorgssektoren de kommende årene. Vi vil få et økt antall eldre og pleietrengende som etterspør kommunale helse- og omsorgstjenester, både i og utenfor institusjon. Samhandlingsreformen stiller større krav til kommunene, som skal overta mer av behandlingsoppgavene fra spesialisthelsetjenesten i tiden fremover. Dette må gjenspeile seg i de rammeoverføringer kommunene får fra sentral myndighet, men det vil også bli helt nødvendig å se på geografisk struktur og organisering av tjenesten for en best mulig ressursutnyttelse. Kommunen må være forberedt på utviklingen gjennom godt planverktøy, kompetanseutvikling og god og effektiv tilrettelegging av tjenestetilbud og arbeidsplasser. Vi må også kontinuerlig lete etter nye muligheter å løse oppgavene på i institusjon og i hjemmetjeneste.

At kommunen får nye og mer krevende oppgaver, ser vi allerede på flere områder. Kommunen får utskrevet ferdigbehandlede pasienter tidligere enn før. Pasientene har ofte sammensatte diagnoser som stiller større krav til mer kompetanse hos våre ansatte. Både innenfor somatikk, rus og psykiatri har vi nå et krav om øyeblikkelig hjelp-tilbud. Samtidig merker vi økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft innenfor disse tjenesteområdene. Kommunen er avhengig av å rekruttere sykepleiere og fagarbeidere med mer spesialkompetanse. Videre samarbeid med utdanningsinstitusjoner som f.eks Høgskolen i Molde, vil være svært viktig både i rekrutteringsøyemed og for videre tjenesteutvikling.

For å imøtekomme kravene, satser Fræna kommune for budsjettåret 2018 på å ta i bruk ny velferdsteknologi, og å iversette hverdagsrehabilitering for å bedre våre brukeres mulighet for et lengre liv i eget hjem. Det settes derfor av betydelige midler til investering i velferdsteknologi gjennom felles satsing på området i regi av ROR. Både internasjonalt og nasjonalt går det i retning av mer hjemmebasert omsorg, trening og behandling. Velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er nødvendige satsingsområder om en skal makte å løse flere oppgaver innenfor gitte rammer -så vel bemanningsmessige som økonomiske. I tråd med de politiske føringer som er gitt i budsjettvedtaket for 2016, har rådmannen derfor prioritert en satsing på hverdagsrehabilitering. Dette gjøres sammen med Eide kommune.

Som en følge av ovennevnte forhold, har en gjennom 2016 og 2017 også utarbeidet en handlingsdel for PROF-området (Pleie-Rehabilitering-Omsorg-Forebygging) som skal følge retningen i PROF-planen 2014-2020. Handlingsdelen konkretiserer prioriterte tiltak en ser for seg som satsingsområder i tiden fremover, og vil være et nyttig verktøy både politisk og administrativt.

Rådmannen ser også behov for å styrke tjenestetilbudet innenfor demensomsorgen. Å kunne ha et tilbud om dagsenter for demente er nødvendig av flere grunner. En får et tilbud som vi i dag mangler til en økende brukergruppe, og pårørende kan få nødvendig avlastning. Å være lengst mulig hjemme i eget bo- og nærmiljø, er en tydelig målsetning.

God oppvekst gir grunnlag for god helse! Enhet for helse og familie står i 2018 foran en stor satsing på helsefremmende oppvekst - HOPP. Prosjektet er etter modell fra Horten kommune, og målgruppen er gravide kvinner og barn fra 0- til 10 skoletrinn. Formålet er å komme så tidlig som mulig inn med kunnskap om godt kosthold og fysisk aktivitet, slik at en kan forebygge fedme og livsstilssykdommer.

Fræna kommune er en vekstkommune hvor folketallet øker, og hvor industri og øvrig næringsliv har vekstpotensial. Dette er gledelig. Samtidig stiller det krav til kommunen om tilrettelagte tomteområder for boligbygging og god infrastruktur ellers om vi skal kunne møte denne veksten. Godt kommuneplanarbeid og effektiv saksbehandling er en grunnleggende forutsetning for å lykkes.

I økonomiplanen 2018 – 2021 er det lagt inn en betydelig satsing på tilrettelegging av nye arealer for boligbygging og næringsutvikling. Fortsatt befolkningsvekst er en nøkkelfaktor for å kunne møte de utfordringer kommunen møter bl.a. demografiske endringer (med flere eldre over 80 år).

Fræna kommune har de siste årene hatt fokus på utvikling av tomteareal i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel gir nødvendige føringer for framtidig utvikling.

Rådmannen arbeider videre med å få fortgang i utvikling av allerede vedtatte reguleringsplaner for tomteområder i kommunen. En krevende økonomisk situasjonen setter likevel klare grenser for handlingsrommet. Dette gjør det nødvendig at private utbyggere utvikler tomteområdene i større grad enn det en tidligere har sett i Fræna.

Kommunen er avhengig av å ha tilstrekkelig fagkompetanse for å imøtekomme krav og omfang i saksbehandling, krav til effektivitet, teknisk utførelse og sørvis.

Svak kommuneøkonomi gjennom mange år førte til at vedlikehold av kommunale bygg ble utsatt. Etter at kommunen kom ut av ROBEK-status, prioriterte en i 2016 og 2017 å foreta et betydelig vedlikeholdsløft.

Rådmannen ser fortsatt et tydelig behov for å avsette midler til vedlikehold av kommunale eiendommer, men i økonomiplanen blir det nødvendig å gå motsatt veg, og å redusere satsningen på dette området for å få budsjettet i balanse.

Næringsutvikling har vært markedsført som et av kommunens viktigste satsingsområder i mange tiår. Men selv om dette har vært verbalt uttrykt i kommuneplandokumenter og økonomiplaner, ble dette virksomt først da kommunen reelt sett investerte i og fysisk tilrettela næringsområder for ulike formål og behov. Holamyra Næringspark og Indre Harøy er gode eksempler på at klargjorte næringsareal utløser etableringer og utbygging.

Videre har det vært en sentral strategi i tilretteleggingsarbeidet å reindyrke områdene mest mulig. Her er igjen Holamyra et godt eksempel. Denne er i hovedsak forbeholdt storhandel. Handel skaper trafikk og utvikling. Derfor bør vi starte opp med tilrettelegging av Galten Industriområde for lager/industri i Malmefjorden.

I arbeidet med å styrke kommunesenteret gjennom tettstedprogrammet er det tilsvarende viktig at vi legger til rette for et sentrumsnært storhandelsområde. Vedtaket i PLØK om å satse på kjøp og tilrettelegging av Dalemyra Bransjesenter er en viktig satsing i så måte.

Harøysundområdet er en annen svært viktig satsing for å skape en næringsklynge innenfor fiskeri og maritim næring. Her nevnes Vikomar sine utviklingsplaner, O.Skarsbø og Romsdalsfisk/Salmon Evolution sine planer om et gigantisk landbasert oppdrettsanlegg, og Fræna videregående skole sin base for naturbruk, fiske og fangst.